Øk kapasitet for å etterforske internasjonale forbrytelser

Ifølge regjeringens forslag vil politiet totalt få 27 milliarder kroner i 2026. Dette er en økning på 31 prosent siden 2021, som vitner om betydelig satsning, blant annet for å bekjempe kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er også et område som krever mye ressurser.

Vårt anliggende i denne sammenheng er å peke på betydningen av at både Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) har tilstrekkelige ressurser til å bidra i det internasjonale arbeidet for å etterforske og iretteføre internasjonale forbrytelser, dvs. krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord som finner sted/har funnet sted i Ukraina, Syria, Palestina eller andre konfliktsituasjoner. Å bekjempe slike forbrytelser ved hjelp av etterforskning og iretteføring er i Norges interesse på flere måter. Vi bidrar i et internasjonalt samarbeid hvor Norge allerede er en profilert aktør som medlem og støttespiller for Den internasjonale straffedomstol (ICC) og andre internasjonale jurisdiksjoner og som samarbeidspartner med Ukraina, EU og andre land som er aktive på dette området. Slik kriminalitetsbekjempelse er også en måte å styrke Norges sikkerhet på, siden straffrihet kan føre til nye konflikter og situasjoner med masseflukt.

Ambisjonen bør være at Kripos har kapasitet til å etterforske minst én straffesak samtidig som man kan gjennomføre strukturelle etterforskninger knyttet til ulike situasjoner hvor internasjonale forbrytelser finner sted. Slik kan man ha et løpende arbeid for å identifisere fremtidige straffesaker og inngå i samarbeid med likesinnede land (Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, osv.) og støtte ICCs arbeid.

Sverige har, som vi forstår, et team på 15 etterforskere og 10 statsadvokater som arbeider med internasjonale straffesaker. I Norge består Kripos-teamet av 9 etterforskere og bare to statsadvokater i NAST. I forbindelse med Ukraina-etterforskningen fikk Kripos en tilleggsbevilgning på fem millioner i året, som resulterte i meget gode resultater i dette arbeidet, men denne bevilgningen er nå avsluttet.

Helsingforskomiteens anbefaling:

• Statsbudsjettet bør inneholde en øremerket bevilgning for å styrke Kripos enhet for etterforskning av internasjonale forbrytelser på minst 5 millioner kroner.
• En målsetting på sikt bør være å ha kapasitet omtrent på svensk nivå, med 15 etterforskere. Det er viktig å tenke langsiktig ved å sikre en jevn kapasitet over flere år.
• NAST bør få en tilleggsbevilgning som sikrer at minst fem statsadvokater kan arbeide med internasjonale straffesaker.